The beauty that still remains …

NorskEnglish
For noen uker siden omtalte en venn meg som en ‘underlig ting’ på Instagram. Med et smil – ja, jeg har en vag anelse om hva han ser. Jeg valgte å ta kommentaren positivt til meg. Hva om vi alle så like ut, besøkte de samme stedene, gikk i kø i fjellet, valgte bil av samme type og farge … Barn og unge med samme type jeans til skolestart, kun én type skolesekk er akseptert som ‘innafor’. Agerte og kommuniserte likt. Ville det ikke bli kjedelig i lengden?

I næringslivet settes fokus på mangfold. Det å velge ansatte som utfyller hverandre, teste ut likeverd og toleranse, samt å kjenne godt på styrken det fargerike fellesskapet faktisk gir. Å hente inspirasjon fra andre, er undervurdert. Forskjeller likeså. Hva om vi stimulerer hverandre til å leve ut det vi – hver og én – har, uforbeholdent? Også i private fora? Jeg ser konturene av et spennende samfunn.

2020 oppleves for de fleste av oss som krevende. Mon tro hva de neste månedene vil bringe? Av prøvelser … av glede, frustrasjoner, og for mange, mentale utfordringer. Ubesvarte spørsmål og usikkerhet vil prege hverdagen, og også sette mellommenneskelige relasjoner på prøve. Allerede nå brukes det mer energi på å plassere skyld enn på å finne gode løsninger på våre felles utfordringer. 

Midt i et mentalt krevende kaos blir øyeblikkene viktigere. De gode inspirerende øyeblikkene som løfter oss videre. Interessant nok er det opp til oss selv å dyrke dem frem og sørge for at de blir mange. En glad og inspirert sjel sprer mengder gode energier som ofte rekker langt. I hovedbildet til dagens lille tankereise deler jeg et for meg nydelig øyeblikk fra hytta. Rett utenfor døren i det vakreste av norsk natur. Jeg kjenner på takknemlighet. Et slikt øyeblikk gir energi som varer lenge. Flere bilder følger under bloggen.

Sommersakte dager er over. Ny årstid, nye gjøremål, nytt fokus. Mange av oss føler å stå i noe alvorlig, noe ukjent alvorlig. Et virus har for en periode overskygget alvoret i miljøutfordringer, politiske utfordringer, en akutt flyktning-situasjonen verden over … for å nevne noe. Vi kjenner oss mentalt slitne. Hvor og hvordan skal vi bruke våre egenskaper, hva skal vi prioritere? Frykt-begrepet brukes hyppig i media og vår oppgave blir å legge frykt til side. Kunnskap og kreativitet vil være bærende elementer i tiden som ligger foran. Må det virkelig alvorlige opplevelser og trusselbilder til for at vi skal ta grep, hver og én av oss? Kjenne etter, la fakta og kunnskap føre til at vi frivillig, uten regler og påbud, endrer livsstil … om de så kun er via babysteps?

En ung voksen sa forleden: ‘Det er så mye vakkert der ute – og livet ufattelig kort’. Ja, selv med 30 år lengre fartstid kjenner jeg av og til på denne nerven – og viktigheten av å bruke dagen. Starte med meg selv og leve ut det jeg så inderlig tror at verden trenger mer enn noe annet: Et kjærlig fokus med godhet for andre, hvor samlende verdier får vokse. Vi er her sammen. Utfordringene må løses. Sammen!

En ung jentes dagbok er blitt verdenskjent. Anne Frank ble bare 15 år (1929-1945), hennes korte liv var preget av frykt, uro og krig i en dimensjon de færreste av oss evner å ta inn.  I det mørkeste av det mørke hentet hun trolig både styrke og håp ved å skrive om hverdagen.  Selv som 12 til 14-åring satte Anne ord på viktigheten av valg – og muligheten vi alle har både i medgangs- og motgangs-tider. I dagboken ‘The Diary of a Young Girl’ finner vi et quote verdt å ta med inn i morgendagen. Et fantastisk fokus. Når Annelies Marie Frank kunne, kan vi:

“At such moments I don’t think about all the misery, but about the beauty that still remains. This is where Mother and I differ greatly. Her advice in the face of melancholy is: “Think about all the suffering in the world and be thankful you’re not part of it.” My advice is: “Go outside, to the country, enjoy the sun and all nature has to offer. Go outside and try to recapture the happiness within yourself; think of all the beauty in yourself and in everything around you and be happy.”Anne Frank

Er det ikke nydelig?

Vi er her sammen. Utfordringene må løses. Sammen!

Lovingly,
Hanne


A few weeks ago, a friend described me as a ‘odd thing’ on Instagram. I have a vague idea of ​​what he sees, and smiled at the comment. Different is not at all bad. What if we all looked alike, visited the same places, walked in long lines to the same mountains, chose cars of the same type and color … children and young people feel they must have the same brand and type of jeans for school, the same school bag in order to be accepted? Everyone acted and communicated the same way. Wouldn’t that get boring in the long run?

Recently, businesses have increased focus on diversity. Choosing employees who complement each other, putting equality and tolerance to the test, recognizing the strength that a colorful community actually provides. Becoming inspired by others, by different ways of thinking, is underestimated. What if we take this experience one step further and actively stimulate each other to live out what we – each and every one – have? Professionally and privately? I sense a really exciting society.

By now, 2020 is perceived by most of us as a demanding year. I wonder what the next few months will bring? Of struggle, of joy, frustrations, and for many, mental challenges. Unanswered questions and uncertainty will be common ingredients of everyday life, and put even social relationships to the test. Already, more energy is being spent on placing blame than on finding good solutions to common challenges.

In the midst of this mentally demanding chaos, the small moments become more important. The good, inspiring, uplifting moments. Interestingly, it is up to us to cultivate them and make them ‘proliferate’. A happy and inspired soul can spread lots of good energies and reach far. 

In the featured photo of today’s post, I share a beautiful moment from our cabin in the mountains. From just outside the door in the most beautiful of Norwegian nature. I feel grateful. Such moments generates energy that lasts a long time. More photos follow below the blog.

Summer’s slow days are over. Time for a new season, new chores, new focus. Many of us feel that we are in for something serious, unknown, unpredictable. For quite some time, a the pandemic has overshadowed the seriousness of our environmental challenges, political challenges, an acute refugee situation worldwide … to name a few. Many feel mentally exhausted. Where and how should we use our abilities and resources, how should we prioritize? ‘Fear’ is is a word frequently used in the media, while our priority must be to put fear aside. Knowledge and creativity will be key elements in the weeks and months ahead. Do we really need catastrophes and existential threats in order to take action? In order to let facts and knowledge convince us to voluntarily, without rules and regulations, change lifestyles… if only in ‘baby-steps’?

The other day, a young adult said: ‘There is so much beauty out there – and life is unbelievably short’. Yes, even with my 30 additional years, I sometimes feel this nerve – and the importance of using the day, make ‘carpe diem’ more than a famous aphorism. Start with myself and live out what I so strongly believe the world needs more than anything else: A loving focus with kindness and tolerance for others, where the values unifying us ​​can grow. We are here together. The challenges must be solved. Together!

A young girl’s diary has become world famous. Anne Frank died at 15 years of age (1929-1945), her short life was marked by war, unrest and fear to a degree few of us are able to fathom. In the darkest of hours, she probably gained both strength and hope by writing about everyday life. Even as a 12 to 14-year-old, Anne emphasized the importance of making choices – and the opportunity we all have to do so, in good times and in bad.. In ‘The Diary of a Young Girl’ we find a quote well worth keeping close to heart as we plunge into a demanding future. So simple, so inspiring. When Annelies Marie Frank could, we can:

“At such moments I don’t think about all the misery, but about the beauty that still remains. This is where Mother and I differ greatly. Her advice in the face of melancholy is: “Think about all the suffering in the world and be thankful you’re not part of it.” My advice is: “Go outside, to the country, enjoy the sun and all nature has to offer. Go outside and try to recapture the happiness within yourself; think of all the beauty in yourself and in everything around you and be happy.” Anne Frank

Is it not beautiful?

We are here together. The challenges must be solved. Together!

Lovingly,
Hanne

10 Replies to “The beauty that still remains …”

  1. Hanne this is mjust exactly what I needed to read as my vacation winds down and I get back to civilization…you’re a treasure! Much love to you

    1. Dear Pamela, such a pleasure to read your words …. thank you kindly. Please stay safe and healthy … civilization can be a challenge these days. Much love to you❤️ … and say hi to Patrick.

  2. Hanne – for en fin tankereise. Ordene dine er oppbyggende og inspirerende.

    Pandemien er alvorlig og har endret så mye. Fremtiden er uforutsigbar og vi vet lite annet enn at hver og en av oss må ta ansvar – ikke bare for en selv, men for fellesskapet. Håp, glede og takknemlighet må være en følgesvenn.

    Anne Franks ord er så nydelige – kloke og forstandige ord skrevet av et barn. For et talent.

    Bildene til teksten er også vakre – mye positiv energi og glede kan hentes i naturen. La oss håpe og jobbe for alt det beste fremover <3

    1. Takk for at du er med Inger, positivt tilstede, med gode refleksjoner.
      Humpene … og veien fremover … vil trolig avhenge av vår evne til å se muligheter, heie hverandre frem. Løfte de unge som står stille, støtte de som har mentale svingninger … og favne om det hav av spennende muligheter de endringsprosessene vi tross alt står i gir. Juhu … tema for ny tankereise, skrevet med et smil om munnen.
      Kjære Inger, en varm klem til deg❤️

  3. Det er berikende å lese dine tanker, og jeg nyter bildene noe enormt. Bildene av naturen og dine tanker hjelper meg ofte til å bli herre over motløshet og fortvilelse. Det er nyttige tanker som gir håp om at vi kan gjøre noe med vår situasjon, og råd om hva som er lurt å gjøre.
    Takk or inspirasjon, Hanne.

    1. Du rører ved noe varmt og godt inni meg Marit. Tusen takk for at du både reflekterer og byr ærlig på deg selv. Du er fin.
      Forleden leste jeg en interessant artikkel, provoserende og med store doser mat å ta inn – mot eget. “Do These Words Matter” … var deler av provokasjonen … konklusjonen var ja … these words do matter … om én person blant mottakerne fant skrivelsen verdifull. Å inspirere, løfte hverandre frem … støtte og heie … ja jeg tror det er viktige elementer i fremtidens suksessoppskrifter. Sammen – måtte styrken i dette ordet rekke langt.
      Kjære Marit, en varm klem til deg❤️

  4. Gode og styrkende ord, takk kjære Hanne. Så viktig å finne skjønnheten og styrken i en selv og omgivelsene i en utfordrende verden. Kloke ord fra Anne Frank og like dagsaktuelt nå.
    Varm klem til deg <3

  5. For most of my life, I’ve learned to think like Anne’s mom. Be grateful for what you have and where you are, comparered to other less fortunate people and places in the world. But after four real hard years with a lot of adversity and a severe depression, I definitely think like Anne. I take so much joy in the ordinary, the beauty of nature, simple everyday things and happenings. And finally I have learned to see that there is beauty in myself, because I’m part of my surroundings, the nature and all around me. Learning to accept, and see beauty in, yourself is a big thing, it sets you free and makes you happy. So yes, Anne was so right. A very bright and strong girl!
    Thank you for another great post Hanne!

    1. I’m so happy to hear these words, you must be ‘tuned in’. Strong, honest, open minded… and beautiful. This is you today Elka. Thank you for reading and for opening up like this. A perfect example of a growth mindset. Elka, be you … and keep doing good. It is a pleasure to know you!

Leave a Reply