“Vær ydmyk, akseptér at et fungerende fellesskap alltid står sterkt.” Med et varmt smil siterer jeg dette utdraget fra en krevende samtale forleden. Temaet for diskusjonen var faktisk krig. I krig spiller alle på lag mot et mål.
Som hovedbilde og symbol for mitt digitale fristed har jeg valgt elefanten. Ja, igjen med et smil. Hvorfor? De er – blant mye annet godt – eksponenter for nettopp et fungerende fellesskap.
Elefantene fascinerer både forskere og oss andre. De regnes blant de mest intelligente skapninger på jorden. Enkelte forståsegpåere mener faktisk at deres intelligens konkurrerer med menneskets.
Et særtrekk ved disse kloke vakre sterke dyrene vekker spesiell interesse hos meg. Les bare disse enkle stikkordene – verdt å dvele ved:
“Elefanten har særtrekk menneskearten har mye å lære av: Ærlighet, fornuft, rettferdighetssans og respekt for stjernene, solen og månen.” [Amelia Meyer, Elephants Forever]
“The beast which passeth all others in wit and mind.” [Aristoteles]
Det store dyret vil fortsette å inspirere med sin klokskap og evne til å leve i pakt med hva som alltid har vært meningen med liv på jorden: Ærlighet og respekt.
Derfor – med nettopp ydmyk respekt: Takk til hver og en av dere som følger, deler og sender inspirasjon tilbake til meg.
Uten dere hadde ikke mitt enkle budskap nådd ut til så mange som statistikkene viser. Enkelte av dere kjenner min penn via Facebook, andre via Instagram. Som Instagram-bruker er jeg newbie. Tester ut om dette er for meg. Facebook har fått en pause i sommer, da tid ikke prioriteres til begge kanaler.
Facebook er tettere på, varer lenger, og ja – med en fast gruppe aktive venner og følgere føles det ofte som å være en del av en daglig nerve. Den nerven er det rart å være uten. Et savn. Men også godt. Uten tvil suger de ulike kanalene noe energi og oppmerksomhet fra oss alle. Samtidig tilfører den eller de kanalene vi velger, også mengder energi. Alt fra det nære familiære, til det faglige, til kultur og politikk. Vi skal ikke mene for sterkt om hvem, hva og hvorfor. Heller evne å vite hvorfor vi velger inn og ut.
I annen halvdel av august er jeg tilbake på Facebook og gleder meg til dèt.
Pennen er i toppform og jeg kjenner å havne langt utenfor hva som i dag er det egentlige budskapet:
Tusen hjertelig takk til deg som følger, inspirerer og deler. Mulig kan en blogg som falt i smak hos deg, glede, inspirere, eller også irritere en annen. ♥️
Sommerens tanker:
Love, belonging and joy
Drøm som virkemiddel
«That’s fire!»
Mannen fra Tel Aviv
Men, sånn er det bare
Powerpack
Takk for at du deler og skriver kjære Hanne, du har en ytterst inspirerende og engasjerende penn – som jeg gleder meg til å finne ofte 🌹
Hyggelig å høre fra deg kjære Ingrid. At mennesker jeg har stor respekt for finner inspirasjon i mine tanker og ord gjør meg glad. At du velger å sende en kommentar min vei … superdupert. Tusen takk. ❤️
Som alltid flotte ord og betraktninger Hanne. Ærlighet og respekt så viktig – ja vi har nok mye å lære av elefantene – meget kloke dyr.
Som du sier så er det både fordeler og ulemper med å være på Facebook. Mye som publiseres er interessant for noen, men irriterer andre. Facebook tar og Facebook gir.
Det er uansett en fornøyelse å følge din gylne penn og dine flotte foto <3
Takk for fine betraktninger og inspirerende tilbakemelding Inger.
Ja, og jeg mener ikke kun om Facebook men om sosiale medier generelt. Temaet er interessant og diskuteres nå av alt fra leger til foreldre til næringslivet. Kobler vi for mye ut av annet ved flittig bruk av sosiale medier? Hva er konsekvensene på kort og lang sikt … Skrevet med et smil.
Jeg vil ikke sosiale medier til livs, men fokus på at vi må stramme inn, sette grenser. Hver og en. En ja takk til alt vil i den andre ende få store konsekvenser i negativ retning. Neste blogg – om få dager – er litt i samme gate. En lang sommer har gitt inntrykk. God klem Inger. Takk for nok en tilbakemelding som bringer glede. ❤️