De av dere som har fulgt meg en stund, kjenner til min lidenskap for å leke med ord. Ta et ord, smake på det, dele det opp – og bruke det til en eller annen form for vekst. Gjerne utvikling av eget selv. Styrke det mange av oss er lite flinke til: Leve ut den vi er. Ikke følge massene, ikke handle ut fra andres forventninger. Være oss selv!
I dag dukket to favoritt-ord opp tidlig. Selvtillit. Som i mitt indre kan deles opp til å handle om ‘selvet’ – og om tillit. Når vi deler det, tvinges vi til å ‘ta’ i utfordringen – som alltid starter inne. Inne i hver og en av oss.
Det andre ordet dukket opp via en video på sosiale medier – ‘tilstedeværelse’. Ekte tilstedeværelse til og med. Nesten magisk i sin enkelhet, med et budskap vi sårt trenger: “Fokus her og nå – med hele deg”.
Før klokken 0800 i dag tikket det inn en epost fra en dame jeg har kjent i et dusin år. En moden, sterk og dyktig dame som valgte bort en solid lederstilling for å satse på egne ben. Det å frigjøre seg fra etablerte, ofte trygge rammer, krever. Å skulle levere fra idè til ferdig produkt eller tjeneste alene. Hun har vist meg den tillit å få være mentor i en krevende prosess de siste to årene.
Disse fristende ordspill er perfekt plassert i vår hektiske hverdag, hvor knips, lik og del ofte tar over for ‘her og nå’. Et fokus vi også trenger i våre profesjonelle liv.
Eposten fra Frøya – vi kaller henne det – var merket ‘selvtillit’ – hvor hun blant annet skriver:
«Det er vondt å ikke være fornøyd med seg selv. Det er vondt å føle at du ikke gjør en bra jobb. Det er vondt å føle at du feiler, bommer! Nybegynner-problemer? Fort opp og fort ned!»
Etter en kort tankereise, bestemte jeg meg for å dele noe av mitt. Som venn. Tanker, mat, eller kun hint om at det å knipse vekk alvorlige følelser og observasjoner, for så å løpe videre i samme spor – sjelden gir grunnlag for vekst eller mestring.
Dermed min respons:
«God morgen kjære Frøya.
Ja … jeg kunne nok klappet og smilt til deg over dette ‘gulpet’. Heiet deg fort opp igjen og applaudert tanken om nybegynner-problemer. Klikket inn en aksept om at fort ned-opp er en bra løsning.
Det er det ikke.
En fin dame jeg kjenner roter det til for seg selv, hovedsakelig på grunn av manglende fokus. Selvtillit er ikke å få kjøpt over disk. Denne utrolig fine dama er lite flink til å ta vare på den ‘lille jenta’, den som bor der inne, i hver og en av oss. Som trenger omsorg, som trenger stell, stryk, aksept, positiv feedback i form av mestring. Kjærlighet. Nå og for alltid. Å lykkes, med kakebaking, barneoppdragelse, vennskap, ekteskap og mye mer, pluss selve leveransen innen det profesjonelle, er avgjørende for selvtilliten. Men det skal ikke være slik at alt må gå på skinner.
Det er viktig å prøve, det er lov å feile. Bruke tid. Noe av utfordringen er nettopp at fort ned-opp ikke alltid er svaret. Vi MÅ bruke tid. Tid på ærlig refleksjon rundt nedturen. Hvorfor? Hva skjedde? Hva kunne vært gjort annerledes? En etterkalkyle rett og slett.
Kun ved å jobbe trygt og forsiktig med hver enkelt nedtur, kan en varig opptur forme noe som blir en bærende kraft. Noe som gjør at skyld, selvvalgte negative følelser, kan legges døde.
Jeg kunne vært tydelig og lett provoserende, og sagt: Flytt blikket opp og frem. Form. Skap. Ut fra hvem du er i dag. Ikke mål deg eller leveransen med andre eller andres. Det er ditt. Og bare ditt.
Kortversjonen kjære Frøya: Aksepter nedturen. Ikke kom for fort opp. Ta deg tid til å kjenne på hva du leverte for dårlig – og hvorfor! Der ligger svaret, det vi kan jobbe med. Selve nedturen. Alt for ofte fokuseres det på oppturen. En snarvei, det er kun en god følelse – ikke annet. Nedturen derimot har innholdet som skaper vekst. Ved en ærlig gjennomgang av hva og hvorfor. Som regel fører et feilskjær med seg flere. Ikke avgjort at det blir flere nedturer, men små ting som ikke klikker inn med full klaff, gir en ugrei følelse, spesielt om vi driver for oss selv. Vi er lett synlige, målbare for andre, uten sikkerhetsnett. Men uten å tenke kun profesjonelt – mestring av livet er viktigst. Skriv ned, vær ærlig, hva og hvorfor. Snakk med noen du har tillit til, hør deg selv si ordene høyt.
Et kort (smil) kjærlig hei fra meg. Til deg. Som er best under en ærlig fane. Ta frem den ‘lille jenta’ – sett pris på deg selv. Ikke flyt på enkle strokes, skulderklapp og fine smil. Kjenn innover, sett pris på det som bor der inne og som er selve grunnmuren. Og avgjørende for alt vi leverer.
Solfylt klem, full av tro og❤️energi.
Vedlagt et symbolsk favoritt-bilde. Magisk da jeg tok det, og du verden – det virker også på en dårlig dag. Tankens kraft. Bruk den, dæsjet med ærlighet.»
Frøya kom tilbake med et par viktige poenger som jeg ikke gjengir her – men tar med en inspirerende reaksjon på bildet jeg valgte å vedlegge. Hør:
«Et utrolig bilde du har tatt! Hvordan så du det? Oppdaget denne lille planten som kjemper seg frem! Finner en vei. Attpåtil sprer glede med sin flotte grønnfarge i grå omgivelser. Fabelaktig!»
Er det ikke flott? At hun – vi – midt i en nedtur, evner å se så krystallklart deler av liv og livet som er der hele tiden – om vi tar oss tid. Tid til å være akkurat her. Nå!
Den lille grønne planten var hva jeg trengte den kvelden jeg vandret langs Sonskilen, jobbet intenst med å flytte frykt-modus over til fryd – og der! Der var den. Voksende oppover en fjellvegg. Alene, omgitt av en mengde hindre. En flott tilbakemelding til oss alle om at livet er fylt med prøvelser. Små og store.
Takk for at du ble med på en forhåpentlig inspirerende tankereise. Det starter og slutter med oss selv. ❤️
Så utrolig bra refleksjoner Hanne og fin symbolikk. Disse ordene skal jeg tenke mye på 👍♥️Du er en mester med ord ♥️
Hver og en av oss sitter på en utrolig verktøykasse. Takk Inger. ♥️