Et nytt år setter i sving et batteri av følelser og tanker. 2016 var krevende for mange. Press på omstilling, press på økonomi, press på tid. Frykt – et ord vi hører stadig oftere. For alt fra terror til ulv, fra en skummel diagnose til å miste jobb, ektefelle eller også hus og hjem. Mennesker på flukt. Skal vi frykte eller hjelpe …
Krav til holdninger spisses. Yngre og litt eldre skal gjøre veivalg, karrierevalg, partnervalg og annet av stor betydning for fremtid.
Eldre yngre skal tilpasse seg en digital hverdag. En hverdag som er her nå. Idag.
Som påvirker våre liv i stadig større grad. Enkelte vil miste arbeid, andre ser muligheter ved egen omstilling og evne til aksept.
En enkel tur i skogen i dag, frydefulle øyeblikk. Men også tankevekkende. Lett på foten i joggesko med pigg, Johaug ull innerst med en tynn jakke utenpå. Null snø. Gress som nær på knitrer i fryd (?) – lett rimete står de vakreste lyng og gressarter ikledd noe som knapt kan minne om vintrene som de skal være. Vi løper lekende lett gjennom stier, kjente og kjære. Tre hunder og en ekte mann. Herlig. Helge – som den ivrige skribent han er og stadig i behov for å notere spør: … tok du med mobilen min elskling? ….. Joda, et kort sekund følte jeg meg som Siri … stemmen vi elsker-å-hate … og som ofte sier: … er det noe mer jeg kan hjelpe deg med?
En del av vår virkelighet det også. Digitaliseringen ikke bare kommer – men er her, i aller høyeste grad.
For de av oss som vet at livet vil bli kortere enn langt, som er innom alvorlige sykehus på enda mer alvorlige avdelinger fire ganger i året – blir det å sette fingeren på ord som frykt og fryd en hverdagsutfordring. Hva velger vi å fokusere på?
En flott mann jeg ikke hadde sett på mange år krysset min vei kort tid før jul. “Du ser godt ut. Det vidner om et problemfritt liv”, sier vedkommende. I ukene vi har lagt bak oss har setningen svuppet inn ofte. Har jeg? Eller er det tankens kraft, den magiske evnen til å flytte energier dit de skal være? Fryd kan flytte fjell. Frykt er ofte en brems, noe som setter stopper for utvikling.
I D2 Magasinet denne helgen leser vi en alvorlig artikkel om Aleppo, dødens by. Selv i et alvorlig tema som krig, sult, nød, vold kan vi finne spor av fryd. Joda! Selv i den dypeste håpløshet finnes mulighet for omstilling. De har en energi, en drivkraft vi i trygge omgivelser vanskelig kan fatte. Les. Utrolig å lære at enkelte til og med velger og bli i en by de fleste av oss ville flyktet fra uten å se oss tilbake. Menneskene finner noe å strekke seg etter, noe som gir energi og ny driv. Hver og en av oss kan bidra også her. Ved å flytte eget frykt-for-det-ukjente-fokus over i et spor hvor vi bidrar. Innenfor en eller annen akseptabel ramme.
For noen år siden skrev Kathrine Aspaas en bok som førte med seg en mengde godt. Vi tok til oss nye ord, enkelte uten å forstå dem …men massen sørget for en vidunderlig energistrøm av godhet. Vi fremsnakket. Var rause. Blant annet.
Et nytt år. Et år hvor vi som samlet tropp og enkeltindivider står overfor spennende utfordringer. Profesjonelt og privat. Vi kan ta inn igjen temaene nevnt innledningsvis: Ulv, terror, mennesker på flukt. Legger vi på Trump, …. media i utakt med sannhet, et Europa i negativ utvikling, går vi en krevende tid i møte.
Ved å frykte mindre og å fryde oss over selv enkle små hverdagslige ting, løsner vi opp for utvikling og vekst. Prøv! Jeg lover deg mange spennende hverdagsøyeblikk. ❤️