theotherear

Hun er på sin måte skjønn. Hun følger en indre overbevisning, har et utseende og en personlighet vi elsker å pirke ved. Hun har vokst seg fra liten jente til ung dame, nylig fylt 18 år. Miljøaktivisten snakker tydelig og med et språk vi alle kan velge å forstå. I mitt hode er hun i dag ‘the beautiful blah, blah woman’. Hun fortjener takknemlige tanker for å ha stått i sin tro, år etter år, etter år. Uten at det ser ut til at vi våkner opp. Budskapet om at vi alle må endre livsstil, når ikke frem. Hva skal til for at vi, du og jeg, våkner opp? Det ropes ‘code red’  og vi beveger oss fremover i samme takt og tone som tidligere.

Å eie sin egen historie har i all tid vist seg å være styrke. Det å akseptere hvem og hva vi er. På godt og vondt. Vi skal ikke dvele lenge ved dette superinteressante temaet, kun akseptere at for å kunne fortelle nye historier må vi bearbeide hva vi har i oss. Mestre livet. Livsmestring som fag i skolen blir av enkelte sett på som en nødvendighet. Med sår erkjennelse av hvorfor temaet har dukket opp, blir behovet for å akseptere egen reise - egen historie, enda viktigere. Vi kommer aldri forbi hvem og hva vi er.

Midt i en verden preget av uro og kaos opplever mange av oss et større behov for å finne de rolige øyeblikkene. I dag trenger jeg en prat med en skjønn sjel som deg. Det å dele med nettopp deg har gitt meg en form for selvinnsikt jeg knapt trodde var mulig. Tid ‘alene’ er aldri ensomt. Å være trygg i eget er styrke.

Aha … popcorn og champagne, en deilig match vil mange tenke. “Ja, om du gir meg trøffelglaserte popcorn og champagne, da snakker vi nytelse. Mmmm, jeg gleder meg til alt blir normalt igjen.” Nærmest som et utropstegn eller en livbøye henger disse 8 ordene på i dagligtale. Inni meg vokser det frem en smule uro … ‘tilbake til normalen’, hva menes med det? En krise rammer, vi blir for en periode utfordret til et liv vi ikke er vant med. Et liv enkelte evner å tilpasse seg, andre ikke. Vi føler oss på en underlig måte frarøvet noe vi ser på som en selvfølge: Frihet til å velge inn og ut. Etter intense dager og uker ønsker vi oss av ulike årsaker tilbake til ‘normalen’. Trolig vil mange vente forgjeves. En normal som aldri kommer.

Uavhengig av hva som skjedde rundt oss, beholdt hun fokus - og øyekontakt. «Pust …». Det var som om hun hvisket ordet forsiktig … sendte det til meg som en dyrbar gave - i et øyeblikks stillhet. Døpt M for anledningen, pustet denne vakre hesten og jeg inn den krispe, klare luften. M dyttet en silkemyk mule inn i nakken min. Et nydelig øyeblikk. Så fortalte jeg henne et eventyr. «En gang for lenge siden opplevde verden å bli satt på prøve av en global pandemi– et virus forårsaket av mennesker, kanskje til og med av ubalansen mellom mennesker, mellom fattig og rik ....